Debatten om en eventuell kommunesammenslåing ser endelig ut til å bli satt på dagsorden.
Spørsmålet om kommunesammenslåinger bør ikke komme som krav fra staten gjennom en vedtatt reform, men utvikles lokalt som en naturlig konsekvens av hvordan samfunnsforholdene endrer seg. Her følger noen argumenter for at Nesodden fortsatt bør bestå som en egen kommune.
Demokratiet – nærhet
Nesodden, med våre drøyt 18.000 innbyggere, har en størrelse som er stor nok til å kunne dekke de tjenestene vi har krav på (selv om Statens overføringer er, og også i en annen kommuneform fortsatt vil være, for små). Fagmiljøene er store nok til forsvarlig behandling. (FAFO-rapporten ”Kompetanse i kommunene” viser at små kommuner ikke har større kompetanse- og rekrutteringsproblemer enn de store). Samtidig er Nesodden liten nok til at vi har et relativt gjennomsiktig politisk og administrativt miljø, noe som bør bidra til større åpenhet. Dette vil øke folks tillit til at avgjørelser blir vedtatt på en forsvarlig og upartisk måte. At vedtak fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår, gir mulighet for økt engasjement blant befolkningen.
En innbyggerundersøkelse som Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomførte i 2013, viser at innbyggerne i små kommuner er mer tilfreds med tjenestetilbudet enn de i store. Høylandet kommune med 1257 innbygger gikk i 2014 til topps i Kommunal Rapport sitt kommunebarometer. Rindal kommune med 2046 innbyggere fikk Europarådets pris for godt styresett i 2014, og topper når det gjelder innbyggernes tilfredshet med tjenestetilbud og lokaldemokrati.
Valgdeltakelsen i småkommuner er på 75-85%, mens landsgjennomsnittet er på 64.2%. Endringene på valglister er på hele 60% i småkommunene, mens den bare er på 2% i Oslo.
Sentralisering
Danmark reduserte i 2007 antall kommuner fra 271 til 98, og antall folkevalgte gikk ned fra 4600 til 2500. Samtidig ble det opprettet over 6000 nye administrative stillinger. Sammenslåinger vil endre balansen mellom lokalt selvstyre og økt statlig sentralstyre.
Kommunereformen vil svekke lokalsamfunn. Å redusere antall kommuner kraftig vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Dette vil bety en utvikling mot flere heltidspolitikere som lever et liv fjernt fra både kommunalt ansatte og innbyggere, men desto nærmere budsjett og bunnlinje og krav om overskudd i kommuneregnskapene.
Sammenslåing vil også bety færre bibliotek, grendeskoler og rådhus, og dermed redusere antall demokratiske arenaer i nærmiljøene, noe som er viktig for integrering, offentlige samtaler og et helsefremmende liv. I Danmark førte f.eks. kommunereformen til en helt ny skolestruktur, som igjen førte til mange skolenedleggelser.
Påvirkningsmuligheter
Selv om mange av oss på Nesodden mener kommunen verken er åpen nok, eller at vi har tilstrekkelig mulighet til å påvirke, så vil det være mye vanskeligere å nå fram som en bydel i Oslo eller i en ny stor Follokommune. Hvem andre enn innbyggerne på Nesodden ville brydd seg om lokale utbyggingssaker eller om nedleggelsen av en grendeskole? Se bare på hvor mye Fylkestinget tar hensyn til oss på Nesodden og våre behov – båtruter, adkomstvei, næringsutvikling…
Tror noen virkelig at dersom vi går sammen med for eksempel Oppegård, Ski og Ås, så vil vi få bedre økonomi? At satsingen på flere arbeidsplasser på Nesodden vil øke? At vi vil få bedre nærhet til tjenester, for eksempel legevakt, lensmannskontor osv.? Vil vi få større innflytelse? Tvert i mot ville, i tillegg til fortsatt lang avstand til mange tjenester, også avstanden til lokalpolitikerne øke. I en slik storkommune ville Nesodden kanskje få 6-8 representanter. Hvor mange framtidige politikere fra Nesodden vil like å reise til Ski eller Kolbotn for hvert enkelt kommunestyre-, formannskaps- eller utvalgsmøte. For ikke å snakke om hva det vil bety for publikumsframmøte!
Og Høyre ivrer for å utrede mulighetene for å bli Oslos 16. bydel. De kan jo spørre bydelsutvalgsmedlemmene i Oslo om hvor stor innflytelse de har på den økonomiske utviklingen i Oslo! Og spør deg selv om hvor mye Oslo vil bry seg om hva som skjer her på den andre siden av fjorden. Kanskje bortsett fra at Oslo da kan sikre sine markagrenser og heller trumfe gjennom store boligbygginger på Nesodden?
Framdriftsplan på Nesodden
I mars/april vil det sendes ut en kortversjon av diverse utredninger om ulike forslag til sammenslåinger til alle husstandene på Nesodden, og de vil legges ut på høring. Det vil også arrangeres et ”folkemøte” og møter med frivilligheten og næringslivet. Dessuten er det laget tekst til en lengre telefonspørreundersøkelse der et utvalg av oss vil få muligheten til å si vår mening. Dette er vår mulighet til å mene noe. Dessverre er det erfaringsmessig stadig færre som sier ja til å svare på spørsmål over telefon, så dette er etter undertegnedes mening en noe usikker ”meningsmåling”. Men vi får gripe muligheten på de arenaene som finnes før saken kommer opp til endelig behandling i kommunestyret i mai. En eventuell rådgivende folkeavstemning vil bli avholdt i juni.
Eivind Reiersen