For noen tid siden var jeg så uheldig å pådra meg et brudd i den ene foten. Siden det ikke finnes andre muligheter, ble jeg sendt -med store smerter – av min bekymrede fastlege til Ski med drosje for røntgen for å få fastslått om det var brist eller brudd. Det var dessverre brudd. .
LÆRERIKT BENBRUDD
For noen tid siden var jeg så uheldig å pådra meg et brudd i den ene foten. Siden det ikke finnes andre muligheter, ble jeg sendt -med store smerter – av min bekymrede fastlege til Ski med drosje for røntgen for å få fastslått om det var brist eller brudd. Det var dessverre brudd.
Det kostet det offentlige kr 1000 og meg kr 260 bare i drosjeutgifter. Krykker, bandasjer og gips måtte jeg kjøpe, det beløp seg til bortimot kr 600 og regnes ikke inn i egenandels»regnskapet». Uken etter ble jeg innkalt til kontroll. Jeg ringte og sa at jeg ikke kunne klare å ta meg til Ski uten å få drosje tur/retur. Den forespørselen måtte behandles særskilt, og jeg fikk flere ganger i løpet av telefonsamtalene presisert at offentlig transport skal benyttes. Til slutt fikk jeg innvilget drosje «for denne gangen». Jeg følte at jeg kvalifiserte til innplassering i kategorien «vanskelig / kravstor pasient», hvilket ikke var noen behagelig følelse.
Jeg er 68 år, har ikke hatt bil på snart 13 år – og kunne dessuten ikke ha kjørt uansett, med en høyrefot jeg hadde fått beskjed om ikke å trå ned på. Selv om jeg ellers er frisk og rask i alminnelighet, kunne jeg bare glemme å hinke rundt på en fot og krykker. Inne gikk det så noenlunde, bortsett fra at det friske benet ble overbelastet og påførte meg langt større smerter enn foten med brudd. Hadde jeg forsøkt samme «gymnastikken» ute, ville det garantert ha ført til langt alvorligere fall enn det som forårsaket den opprinnelige skaden.
Jeg skulle innfinne meg til kontroll på Ski legevakt noe før 12.45 til røntgen, med påfølgende legekontroll. Gang- / reiserute med offentlig transport ville ha sett ut som følger: Hjemmefra til bussen, 4 -500 meters gange, rundt 60 meters gange fra fra bussen til ferja, ca 700 meters gange fra Aker brygge til Nationaltheatret, ca 200 meters gange fra toget ved ankomst Ski til bussen, 2-300 meters gange fra bussholdeplassen til legevakten. Tur/ retur var jeg forventet å tilbakelegge i overkant av 3 kilometer hinkende på en fot og to krykker. «Ulaseggjørlig» er bare fornavnet! Rent bortsett fra at jeg ikke var i fysisk stand til å foreta en slik «ekspedisjon», ville jeg, hvis jeg hadde hatt min vanlige «gåevne», ha måttet gå hjemmefra kl 10.30, med hjemkomst ca 17.45. Utrolig? Slå opp på Trafikanten og se selv! Det dreier seg IKKE om ventetider på sykehuset, der gikk det faktisk på skinner. Altså ville et nokså kort besøk på legevakten ha medført en reisetid fra dør til dør på vel 7- syv! – timer. Begrepet akutt ville i dette perspektivet ha fortonet seg som noe i overkant absurd.
Nesoddinger oppsøker,så vidt jeg har kunnet lese meg til på SSB-statistikken, legevakt bare halvparten så mye som landsgjennomsnittet. Det er kanskje ikke så rart – man skal sannelig være frisk og i fin form hvis man skal orke å ta den belastningen en slik ekspedisjon er.
At et «uskyldig» benbrudd skulle koste meg langt over kr 2000 – to konsultasjoner, to røntgenseanser samt 520 i drosjeutgifter inkludert – hadde jeg ikke drømt om. Sist jeg hadde med legevakten å gjøre – for 7-8 år siden, den gangen med brudd i håndleddet, – kan jeg ikke erindre at jeg betalte for annet enn konsultasjonene. Det får så være, man er blitt vant til at ting som i velferdsstatens velmaktsdager ikke kostet noe, nå blir prissatt på område etter område. Nå er jeg så heldig stilt at jeg ikke går sulten til sengs på grunn av helsetjenestens krambodvirksomhet, men jeg undrer meg på hva minstepensjonister og økonomisk pressede barnefamilier gjør når uhellet er ute.
OG:
– Hadde vi hatt legevakt på Nesodden, ville det offentliges utgifter til transport vært redusert med ca kr 2000 bare i mitt tilfelle. Jeg er selvsagt ikke den eneste nesoddingen som må få drosje til Ski for å komme seg til legevakten.
– Drosjetransport må innvilges på forhånd og bestilles fra et spesielt nummer. Når fastlegen er gått hjem for dagen, må dette forelegges for Ski legevakt. I mitt tilfelle var det ingen grunn til å bry fastlegen, kontrollen var en sak mellom Ski legevakt og meg. Men det var vrient å få aksept for en ganske så opplagt nødvendig transport. Hva med andre, mindre «verbale» mennesker? Vil de gi opp? Og hva skjer så?
– Å ikke kunne få legehjelp når det trengs, vil i sin tur kunne påføre den enkelte store belastninger og samfunnet store ekstrakostnader. Det er kanskje det som i festtalene kalles for forebygging?
– Mange billøse vil selvsagt kunne ta seg til Ski via offentlig kommunikasjon, men som vist ovenfor er det en hel ekspedisjon. Begrepet «akutt» kommer i et noe absurd lys på denne bakgrunnen.
– Statistisk beregnet skal det være 2000 færre biler på Neodden enn folketallet skulle tilsi i forhold til landsgjennomsnittet. Det er en betraktelig vinning for miljøet, men synes selvsagt ikke på kommunens budsjett – foreløpig. Derfor er det kanskje heller ikke så interessant for den kompakte majoritet av Nesoddens politikere som synes at det ikke haster å få legevakt tilbake til Nesodden?
– Hvor mye taper samfunnet på at så mye tid går til spille? Se det er et annet regnskap, som ikke kan tallfestes i noe budsjett. Siden jeg ikke lenger er i fast stilling, har jeg selvsagt langt bedre mulighet enn de fleste til å omorganisere arbeidet mitt hvis jeg må bruke syv timer+ på et enkelt legevaktbesøk. Men også jeg har dagene fullt besatt med samfunnsnyttig arbeid og har bruk for tiden til annet enn til å ta meg til og fra legevakten på Ski.
Mange er i samme billøse situasjon som meg – pensjonister, småbarnsfamilier, miljøbevisste av alle kategorier osv osv. Vi klarer oss stort sett bra med kollektivtilbudet – unntatt når vi må på legevakten på Ski… Men også miljøbesparelser/-belastninger går i et annet regnskap, et regnskap som først blir synlig når vi har ødelagt tilstrekkelig for kommende slekter.
Under kommunevalgkampen sist høst var et av Rødts krav: Legevakt tilbake til Nesodden NÅ. Under utdeling av løpesedler kom jeg i kontakt med mange. De fleste var enige i at vi må få legevakten tilbake – NÅ! Men det var også noen som syntes legevaktordningen er «bra nok». (Når sant skal sies, så ingen av sistnevnte kategori ut til å være verken minstepensjonister eller billøse…)
JEG HÅPER OVENSTÅENDE TIRADE KLARGJØR BÅDE FOR MINE POLITIKERKOLLEGER OG FOR «FOLK FLEST» AT LEGEVAKTEN FAKTISK MÅ TILBAKE TIL NESODDEN: NÅ!
Med hinkende hilsen
Kjellaug Myhre