Brukerstyrt personlig assistent


Rødt vil at tildelingsteamet i Nesodden kommune samarbeider nært med både fastlegen og spesialisthelsetjenesten, som er de som kjenner brukerens behov best, før tildeling av kommunale tjenester bestemmes, som brukerstyrt personlig assistent (BPA)

Rødt mener at det er den som har skoen på som vet hvor den trykker. Det er med andre ord den som selv har assistansebehovet som vet best hva han eller hun trenger og ønsker assistanse med, og hvordan dette bør gjøres. 

Rødt vil at mennesker med funksjonsnedsettelse selv skal bestemme hvem som skal assistere seg. Personlig assistanse er noe som skjer tett innpå livet. Da er det viktig at kjemien mellom assistenten og den som har assistanse er god. Noen trenger også assistanse til personlige eller svært intime gjøremål, og da er det ubehagelig å skulle bli assistert av noen man ikke kjenner eller føler seg komfortabel med. 

Rødt vil ikke avgrense assistentens arbeidsområder på samme måte som hjemmetjenesten. En tjeneste som gjør bruker husbundet. Vi vil åpne opp for at bruker kan benytte assistansen utenfor Nesodden kommune, på reise, i forbindelse med jobb og i fritiden utenfor hjemmet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har virketrang og reiselyst som alle andre, og da virker det mot sin hensikt om verktøyet som skal gi bruker frihet til å delta settes opp slik at det samtidig begrenser muligheten til deltagelse utenfor hjemmet eller kommunen. 

Rødt mener at assistansen må tilpasses assistansebehovet, ikke omvendt. At bruker ikke må tilpasse døgnrytmen etter kommunens arbeidsplaner. Det er vanskelig å komme seg på jobb tidlig om man ikke får assistanse før klokka 9, og det er vanskelig å dra å en konsert med venner om kommunens turnusplaner forutsetter at bruker er i seng kl. 22.

Rødt ser på assistanse som en del av likestillingspolitikken. Politikk for mennesker med funksjonsnedsettelse handler om mulighet for lik deltagelse i samfunn og arbeidsliv, ikke om helse og omsorg. «Funksjonshemmendepolitikk» er likestillingspolitikk. Det handler om å gi like muligheter som alle andre til å delta på de samfunnsarenaene de ønsker å delta på. 

Rødt vil ikke at man skal miste retten på å beholde sin personlige assistent fordi man har fylt 67 år. Det er ingen sammenheng mellom alder og assistansebehov. Har man en funksjonsnedsettelse og et assistansebehov før fylte 67, har man mest sannsynlig en funksjonsnedsettelse og assistansebehov etter fylte 67 år. 

I dag er forutsetningen for BPA at den enkelte må være i stand til å ta arbeidslederansvaret i sin egen ordning. Dette fungere ikke for alle, men det betyr ikke at behovet ikke er der. Rødt mener det bør være mulig for familie eller nærstående å lede assistanseordningen på vegne av eller i samråd med bruker selv.

Det er opp til hver enkel kommune å bestemme hvor «grensen» går for å kunne få en BPA. Selv om innslagspunktet for den statelige rettighetsfestningen er på 25 timer i uka mener Rødt at det skal være mulig å få en BPA selv om ikke assistansebehovet er mindre antall timer, her må det være rom for en individuell vurdering, og at det godt kan være at BPA er det beste valget, selv om assistansebehovet er mindre enn 25 timer pr uke. 

Rødt vil åpne for at bruker selv skal kunne benytte assistansen sin fritt innenfor tildelt tidsramme, uten å måtte rapportere til kommunen i detalj hvordan assistansen brukes. Det må være opp til den enkelte å bestemme dette, så lenge man holder seg innenfor norsk lov og det tildelte timeantallet.