Av Eivind Reiersen
I gjeldende Kommuneplan er imidlertid følgende vedtatt (etter forslag fra Rødt): «Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte.»
Men hvordan er virkeligheten?
Jeg vil påstå at kommunen langt fra er så demokratisk og åpen som noen ønsker å gi inntrykk av – verken fra politikernes eller administrasjonens side. De siste årene har det skjedd store endringer i kommunen, med omorganiseringer og innsnevring av demokrati og åpenhet.
Det første det nye kommunestyret gjorde etter siste kommunevalg, var å fjerne retten til krav om folkeavstemning. Flertallet av politikerne viser liten respekt for innbyggerinitiativ som de er uenige i. Underskriftsaksjonen for gjenåpningen av døgnlegevakt blir f.eks. møtt med mistenkeliggjøring og avvisning til tross for at over halvparten av den stemmeberettigede delen av innbyggerne har skrevet under. Mye av avgjørelsene er flyttet inn i de lukkede rom.
I motsetning til tidligere får politikere svært sjelden henvendelser fra ansatte om ulike saker, f.eks. under budsjettdiskusjonene. Vi ser også svært sjelden leserinnlegg fra ansatte om forhold i kommunen. Er dette resultat av krav om lojalitetsplikt og/eller munnkurv? Er både mellomledere og andre ansatte satt i en skvis der de kan risikere svartelisting hvis de går ut med egne meninger og en eventuell kritisk holdning til forhold på arbeidsplassen? Og blir de ansatte hørt internt? (Eksempel: I parkometersaken skulle det, i henhold til kommunestyrevedtak i mars, avholdes drøftinger med de ansatte. Ble dette gjort? Lite tyder på det, når verneombudene i et brev til kommunestyret dagen før saken skal opp til endelig vedtak, skriver ”på vegne av fortvilte ansatte”.)
I pågående konfliktfylte saker kan det være vanskelig å få informasjon. Eksempelvis i saken rundt konflikten mellom lærerne og KS. Hvem var det som bestemte kommunens politikk her – hvem hadde ansvaret for kommunens vedtak? Likedan med større omstridte utbyggingssaker.
Rapporten konkluderer altså med at resultatet for Nesodden er nedslående. Hvis kommunen vil framstå som åpen og demokratisk, er det mye som må endres.
For de spesielt interesserte finner du hele rapporten her: http://www.nored.no/content/download/10526/87474/version/1/file/2014-10-22