Valgprogram


LOKALPROGRAM 2015 – 2019  RØDT NESODDEN

MED FOLK – MOT MAKTA
Stem på
•     en støttespiller i kommunestyret for deg og
dine interesse­organisasjoner
•     et parti som tar fellesskapsløsninger på alvor,
ikke bare snakker om dem
•     et parti som tør å tale makta midt imot

KOMMUNEN ER VÅR

Det pågår en stor omlegging av offentlig virksomhet i Norge:
fra velferdsordninger som er for alle  til betalingstjenester etter privatøkonomi.
Kommunen driftes mer og mer som ”A/S billige løsninger”. Forretningsidé:
Levere minimum av lovpålagte oppgaver billigst mulig. Vi ser dette sterkest i  helse- og omsorgstjenestene. Rødt vil forsvare felleskapsløsninger.
For oss er en kommune  først og fremst en felleskapsorganisator. Den skal
være motoren i utviklingen av samfunnet vi bor i. Vi vil bort fra holdningen  om at ”det er ikke vårt ansvar”. Vi vil skape holdningen: Sammen utvikler vi  Nesoddensamfunnet.

Tilgjengelighet og åpenhet

Skal alle kunne delta i utviklingen av kommunen, må det være lett å få innsyn og å komme i dialog med beslutningstakerne.
Rødt vil:
•     at alle henvendelser til ansatte om kommunale formål skal arkiveres og
besvares. Svarfrist maksimum 3 uker.
•     at kommunal saksbehandling må gjøres søkbar, slik at det er mulig å følge
en sak uten å vite hvilke møtereferater du skal lete etter. Rask tilgang til dokumenter.
•     ha tydelig og synlig styring. Vedtak, også de administrative, må være skriftlige.
•     ha et opplæringsprogram for ansatte om kommunen som serviceorgan for befolkningen. Saksbehandlerne må få handlingsrom og trygghet til å ta ansvar for publikumsservice.

«Folkets kommunestyre»

Eiendomsutviklerne er de som i praksis styrer utviklingen av
Nesoddensamfunnet. Et eksempel: Da Statoil ville regulere om tomta si på  Fagerstrand, fikk ledelsen møte med formannskapsmedlemmene sporenstreks. Når folkelige organisasjoner eller aksjonsgrupper ber om å få snakke
med formannskap eller kommunestyre, er det vanskelig å få til.
Rødt oppfatter det som sin oppgave å bidra til at innbyggere og lokale  organisasjoner får mer makt, og at spekulantene blir fratatt styringen av  samfunnsutviklingen. Det er nødvendig for at Nesodden skal kunne bli noe mer enn en soveby for Oslo.
Rødt vil:
• styrke planavdelingen, slik at kommunen kan utvikle kommuneplanene og sørge for at private utbyggingsplaner blir underlagt kommunal strategi.
•     ta inn igjen brukere og ansatte som faste medlemmer av plan- og byggekomiteer.
•     utvide muligheten innbyggerne og lokale organisasjoner har til å få møte utvalg og kommunestyret.
•     ha et politisk styringsapparat hvor mange innbyggere kan delta uten at arbeidsmengden blir for stor.
Vår vennskapskommune Santa Tecla i El Salvador har utviklet et eget folkets kommunestyre som styrer en del av kommunens budsjett. Det er bygd opp med representanter for frivilligheten. Nabolagskomiteer/grendelag velger
geografiske representanter og sektorer som idretten, ungdommen, kulturen  osv. velger sine. Her kommer innspill fra f.eks. et nabolag eller en idrettsforening som samles opp og prioriteres av folkets kommunestyre.  Mange av  prosjektene blir spleiselag hvor kommunen bidrar økonomisk, administrativ
og med praktisk hjelp. Organisasjonen stiller med dugnadsinnsats og eventuelt økonomiske tilskudd.
Vi ønsker å utvikle samarbeidsmodeller av samme type mellom frivilligheten og kommunen. Vi har ikke en ferdig modell for dette ennå, men vil ta initiativ til drøftinger med organisasjonslivet dersom vi får tilstrekkelig støtte  for denne måten å tenke på.
Vi ønsker at innbyggerne skal ha innflytelse på beslutningene i kommunen.  Demokrati handler om mer enn å stemme hvert fjerde år. Åpen dialog  mellom velgere og politikere i forkant av beslutninger er en forutsetning for et reelt demokrati. Vi
vil forhindre situasjoner hvor kommunestyret kan
fortsette å overse et flertall i  befolkningen.
Rødt ønsker at:
•     det skal innføres et  system med høringer for organisasjonene,  slik at innbyggerne kan  få politikerne i tale i  forkant av beslutninger  i kommunestyret.
•     retten til folkeavstemninger skal gjeninnføres.

NESODDEN KOMMUNE  SKAL BESTÅ

«Vil du ikke, så skal du», er regjeringens mantra. Nesoddens geografiske forhold tilsier at vi bør fortsette som selvstendig kommune. Meningene om sammenslåing kan være delte, men la oss i alle fall gjøre alt vi kan for å få en demokratisk prosess! Det er VI som bor her, og som har nødvendig lokalkunnskap, ikke regjeringen. Rødt går imot sammenslåing. Vi aksepterer ikke
påstandene om at de eneste alternativene består i ENTEN å bli en del av Follo Kommune ELLER en bydel i Oslo. Mange partier lokalt gir inntrykk av å mene  noe annet enn moderpartiene sine, men kommunestyrets flertall følger som regel lojalt regjeringens løp. Flertallet i Nesodden kommunestyre har stemt
ned et krav om at Stortinget må respektere innbyggernes ønsker.
Rødt krever:
• folkeavstemning om hvorvidt Nesodden skal bestå som selvstendig kommune eller ikke.
• at kommunen må stille utvetydig krav til Stortinget om at lokal­befolkningen  får bestemme om kommunen skal bestå.
Kjellaug Myhre, 1. kandidat for Rødt Nesodden

MILJØSTRATEGI

Truslene mot vår felles fremtid er mange, alt fra utryddelse av artsmangfoldet, bioinvasjon, overforbruk og døde soner i verdenshavene til økende ekstremvær. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Grønnmaling av den  samfunnsstrukturen som skaper miljøødeleggelser er strutsepolitikk.
Krav til endeløs vekst er og har alltid vært pådriver til å fortsette miljøødeleggelser. Vi må ikke la profittinteresser drive fram miljøødeleggende utvikling, men ha en plan for en bærekraftig utvikling av kommunen.
Det betyr å:
• verne om vårt biologiske mangfold.
• arbeide for lovfestet vern av Nesoddmarka, inklusive friluftsområdene langs kysten og forbindelseslinjer mellom disse og skogen
• få bedre kildesortering og resirkulering av avfall.
• støtte lokal matproduksjon.
• støtte innkjøp av økologiske varer til kommunens virksomheter
• installere miljøvennlig oppvarming og energisparing i alle kommunale bygg. Oljefyring må bort.
• legge til rette for et kortreist samfunn. 74% av klimautslippene i Nesodden kommer fra transport.
• tilrettelegge for overgang til mer kollektivtrafikk og sykkelbruk.

NESODDEN –  EN ALLSIDIG KOMMUNE

Langtidsprognoser utredet av blant andre Follorådet antyder en dobling av Nesoddens befolkning i løpet av noen tiår. I Fylkesmannens redegjørelse  høsten 2014 fikk kommunestyret høre at 80% av nybyggingen skulle skje helt  nord på Nesodden – stikk i strid med det som er i nesoddingenes interesse.
En så betydelig befolkningsvekst vil gi en rekke negative virkninger: Tap av det  landlige preget som er Nesoddens varemerke. Nedbygging av de få grønne  lungene og hundremeterskogene som ennå finnes. Økt pendling som sliter
både på mennesker og miljø. Drabantbypreg med svakt utviklet næringsliv.
Store investeringer til infrastruktur som skoler, sykehjem, veier, vann og kloakk med høy lånegjeld som resultat. En stadig strammere kommuneøkonomi.
Det er utbyggerne som tjener på boligbygging, ikke vi som bor her. Det er næringsliv og arbeidsplasser vi først og fremst trenger. Derfor er Rødt for en  moderat boligbygging og solid utvikling av næringslivet. Å utvikle Nesodden
til en allsidig kommune der folk kan leve hele liv, vil innebære etablering av  mange arbeidsplasser.
Å utvikle skolekretsene til mer levende samfunn med flest mulig tilbud i  gangavstand (arbeidsplasser, skole, barnehage, omsorgsboliger, lege, butikk,  serveringssted osv.) er bedre enn å konsentrere alt rundt Tangen sentrum.

ARBEIDSPLASSER

Å utvikle Nesodden til en allsidig kommune vil innebære etablering av mange nye arbeidsplasser. Kultur- og kunstnerprosjektet på Sandvold er  et eksempel på hvordan kommunen kan støtte opp om å utvikle lokale
initiativ. Å skaffe næringstomter til overkommelige priser er svært vanskelig.  Eiendomsspekulasjon er det viktigste hinderet for utvikling av lokalt nærings liv. Boligbygging gir størst fortjeneste og prioriteres følgelig av eiendomsspekulantene, som har fritt spillerom i kommunen vår.
Rødt vil:
• at boligtomter på over 10 mål vurderes for omregulering til næring.
• sette av arealer til mange nye arbeidsplasser.
• kreve utbyggingsavtaler som gir rimeligere pris/leie for næringslokaler.
• utvikle næringsbygg innrettet på å samle enpersonsforetak og småbedrifter.
• få utarbeidet en plan for næringsvirksomhet knyttet til kystkultur og turisme.
• arbeide for å få universitetet i Ås til å etablere avdeling på Fagerstrand og legge til rette for annen maritim virksomhet.

EN HANDLEKRAFTIG KOMMUNE

Velferdssamfunnet vårt settes under stadig sterkere press. Det merker vi også her på Nesodden. Stadig flere tjenester blir varer du må kjøpe, istedenfor ytelser du har rett til. En økonomisk sterk kommune er en forutsetning for at  velferdsgodene skal kunne bestå og utvikles. Isteden kveles kommunesektoren økonomisk av regjering og Storting. Siden 1993 har skiftende regjeringer pålagt kommunene en rekke nye oppgaver uten at de har fått dekning for utgiftene. Et eksempel: Samhandlingsreformen påførte allerede i sitt første
virkeår Nesodden kommune omtrent 20 millioner kroner i ekstra utgifter. Ved å stå sammen med mange andre kommuner og fagforbund, kan vi snu denne  politikken.
Stadig oftere står valget mellom å være lydig mot de økonomiske rammene staten setter, eller vise lojalitet overfor alle som trenger velfungerende  kommunale tjenester. Rødt setter befolkningens interesser foran lydighet mot Storting og regjering.

SATS PÅ DE ANSATTE – IKKE  PÅ PRIVATISERING OG ANBUD

Flertallet av de ansatte i Nesodden kommune jobber deltid. Mange ønsker  fulltidsjobb. Kommunen er også en systematisk forbruker av timelistebasert  arbeidskraft og vikarbyråer. Dette svekker de ansattes rettigheter og undergraver stabilitet i arbeidslivet. I lengden blir dette også dyrere og dårligere
tjenester. Kommunens arbeidsplasser er ofte fysisk og mentalt krevende.  Mange ansatte opplever altfor sterkt arbeidspress. Nesoddens kommunalt ansatte fortjener bedre arbeidsvilkår.
Rødt vil:
• øke grunnbemanningen i kommunens virksomheter og jobbe for at deltidsansatte skal få tilbud om hele stillinger.
• støtte opp under fagforeningenes innflytelse på budsjettering og driftsvilkår for kommunens virksomheter.
• støtte innføring av modellkommuneprosjektet, som avtalefester ansattes medvirkning i omstillingsprosjekter og gir en varig garanti mot privatisering.
• gå mot såkalt OPS – offentlig privat samarbeid – som binder kommunen til langsiktige dyre leieavtaler framfor å eie selv.
• kjempe mot “bestiller-utførermodellen”, en modell som etterlikner markedsprinsipper og tilrettelegger for å sette stillinger og oppgaver ut på anbud.
• støtte forsøk med sekstimers arbeidsdag.
• at kommunen ikke skal bruke vikarbyråer.
• øke antallet lærlingplasser i kommunen.
• at brukerstyrte personlige assistenter skal ansettes i kommunen, med fulle rettigheter som arbeidstakere.
• stemme mot privatisering av de ansattes pensjonsfond og forsikringsordninger.
• foreslå opptrappingsplan for å få likelønn mellom kjønnene i kommunen.

GODE OG TRYGGE OPPVEKSTVILKÅR

Barn og unge skal arve fremtiden og må prioriteres høyt. Renovering og opprusting av skolene og barnehagene må forseres. Forebyggende tiltak for unge er viktig.

Barnehager

Rødt bidro til å stoppe forslaget om å øke antallet barn pr. voksen. Barnetallet  på avdelingene bør ikke overskride 9/18.
Den store barnehageutbyggingen har ført til mangel på barnehagelærere.  Kommunen må bli konkurransedyktig på lønn og videreutdanning.  Rødt ønsker ikke mammutbarnehager, men mener 4-avdelings barnehager er en bra størrelse både for barn å være trygge i, og for voksne å ha oversikt over.
Rødt vil arbeide for:
• rett til barnehageplass i barnets skolekrets.
• løpende barnehageopptak med plass til alle barn fra de fyller ett år.
• utvidelse av Blomsterveien barnehage.
• økt bemanning med gjeninnføring av kjøkkenhjelpstillinger i alle barnehager med mer enn to avdelinger.
• gjeninnføring av flergraderte betalingssatser.
• tilstrekkelige midler til videreutvikling av barnehagepersonalets kompetanse.
• bedring av renhold og vedlikehold.
• at det ikke etableres nye kommersielle private barnehager.
• flere støttepedagoger med pedagogisk utdannelse.

Grunnskole og SFO

Lærere og andre ansatte blir pålagt stadig flere oppgaver. SFO-satsene er nå like høye som satsene for fulltids barnehageplass. Hva slags oppvekst og utviklingsvilkår barna har, skal ikke avgjøres av foreldrenes økonomi.
Nesoddtangen skole er overfylt, og det må bygges en ny barneskole på nordre Nesodden snarest.
Rødt vil arbeide for:
• at lærertettheten økes til minst 2004-nivå.
• økte midler og muligheter for videre- og etterutdanning for lærerne.
• at kommunen går gjennom arbeidsplassene til lærerne sammen med verneombud og fagforeninger og oppgraderer disse til forsvarlig nivå.
• at spesialrom for sløyd, mat og helse, kunst og håndverk o.l. ikke omgjøres il klasserom.
• kvalitetsøkning av leksehjelpordningen, både for å lette læringsprosessen generelt og for å utjevne sosiale skiller.
• at det bygges ny barneskole på nordre Nesodden.
• oppgradering av, eller nytt, gymsalbygg på Tangenåsen.
• graderte satser og søskenmoderasjon på SFO og at SFO på sikt blir gratis.
• styrking av barnevernet, spesielt i forhold til forebygging.

Ungdom

Flere tiltak fra peker riktig vei. Det gjelder f.eks ordningen med utlån av turutstyr, musikkstudio på Skoklefall med bl.a. Nesodden stumpgruppe og tiltakene på ISI-banen.
Rødt vil arbeide for mer undervisning i skolen om seksuelle overgrep.  Helsesøster må være mer tilgjengelig på skoler.
Rødt vil:
• styrke skolehelsetjenesten og utvide helsestasjonstilbudet for unge
• få etablert flere ungdomsklubber nær skole og bosted.
• ha et bedre tilbud om fysioterapi, som ressurs i det forebyggende arbeidet mot stress og stressbetingede smerter.
• ha et bedre forebyggende arbeid i forhold til rus, blant annet ved tettere samarbeid mellom frivillige organisasjoner, helsestasjonen for unge og øvrige kommunale instanser.
• få i gang igjen prosjektet mot mobbing på ungdomsskolene.

Idrett

Frafallet fra organisert idrett er stort fra 14-15 års alder, og det er nødvendig med sosialt idrettstilbud også for den ikke-organiserte ungdommen. Å utvikle aktiviteter etter modell av bedriftsidretten for de som ikke ønsker å drive
konkurranseidrett på høyt nivå, er en stor utfordring.
Rødt vil arbeide for:
• økt satsing på tilbud for barn og ungdom ved bedre tilrettelegging av lokale
nærbaner og rullebrettbaner, opprustning av eksisterende anlegg, gratis
halleie, gratis heiskort for barn og unge i slalåmbakken, tilbud om ulike sosiale
aktiviteter for de som ikke er medlem av idrettslag.

ARBEID OG VELFERD

Rødt arbeider for et samfunn med like rettigheter for alle, der ikke enkeltmennesker og grupper marginaliseres og settes opp mot hverandre. Vårt mål er et  Nesodden der alle har en inntekt som er til å leve av, og hvor folk føler at det er bruk for dem. Inntektsgrunnlaget til folk er imidlertid blitt svekket de siste
åra bl.a. på grunn av pensjonsreformen, som har ført til at mange alders- og  uførepensjonister har fått reduserte ytelser fra folketrygden. I tillegg har økt sosial dumping undergravd lønns- og arbeidsvilkårene i arbeidslivet.
Dette er forhold som fører til økte utgifter for kommunene når det gjelder  bl.a. sosialhjelp og viser at fattigdom er samfunnsskapt og ikke en egenskap ved individet.
Rødt vil derfor arbeide for:
• at pensjons- og uførereformens svekkelse av folks pensjonsinntekter omgjøres.
• at kommunen aktivt arbeider mot sosial dumping og for vern og styrking av arbeidsmiljøloven.
• minstesats for sosialhjelp etter Statens Institutt for Forbruksforskning sine  satser.
• at alle familier skal ha råd til ha ferie.
• at alle barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter i nærmiljøet.
• at NAV utfører sine lovpålagte plikter i henhold til forvaltningsloven.
• at Nesodden kommune oppretter arbeidspraksisplasser for mennesker som sliter med å komme seg inn  på arbeidsmarkedet.
• et tettere samarbeid mellom NAV og helsetjenesten i
kommunen.
• at alle skal ha et trygt sted  å bo.

HELSE OG OMSORG

Rødt ønsker at helsehjelp skal være lett tilgjengelig nær der folk bor. I siste kommunestyreperiode har vi derfor jobbet hardt for å få døgnlegevakta tilbake til Nesodden, men uten å lykkes.
Skal vi lykkes i å få lett tilgjengelige helsetjenester der folk bor, må vi ha en sterk offentlig helsesektor hvor det legges avgjørende vekt på lokalbefolkningens ønsker og behov. Regjeringens helsepolitikk innebærer økt privatisering
av helsetilbudene. Derfor er vi imot foretaksmodellens inntog i helsevesenet.
Dette er en modell som bygger på en markedsliberalistisk tankegang hvor  økonomi og inntjening til slutt vil overstyre befolkningens behov.
Rødt vil arbeide for:
• forsvarlige tjenester til rett tid og i rett omfang.
• å hindre privatisering, konkurranseutsetting eller salg av hjemmebaserte  tjenester eller sykehjem.
• å få heldøgns legevakt tilbake på Nesodden, og at den nye kommunale  akuttdøgntjenesten legges lokalt i kommunen.
• at alle offentlige bygninger og kollektive framkomstmidler skal tilrettelegges for funksjonshemmede.
• å synliggjøre og styrke kommunens ambulerende, hjemmebaserte tjenester.
• at eldre og andre som mottar kommunale tjenester skal ha et reelt valg  mellom å få tjenester i institusjon eller hjemme.
• sykehjemsplass til alle som har behov. Det må bygges nytt sykehjem på  Fagerstrand.
• sykehjemmets økonomi må styrkes, slik at det kan driftes forsvarlig for både ansatte og pleietrengende.
• grendebaserte lett tilgjengelige tilbud for eldre og andre som trenger arenaer på dagtid.
• at tjenester som kjøpes privat av barnevernet, konverteres til faste kommunale stillinger.
• å øke graden av brukermedvirkning i kommunens planprosesser.
• at kommunen utarbeider plan for å forebygge vold i nære relasjoner.
• at rusarbeidet i kommunen styrkes for å forebygge kriminalitet, vold og helseskader.
• at kommunen etablerer et Lærings- og Mestringssenter og blir en foregangskommune når det gjelder forebygging.
• at kommunen ivaretar tjenestemottakeres rettssikkerhet og medvirkning  ved saksbehandling, vedtak og iverksettelse av helse og omsorgstjenester.

BOLIG

 

I kommunestyret har Rødt lagt vekt på sosial boligbygging. Vi ønsker en lavere utbyggingstakt enn de andre partiene. Vi mener at infrastrukturen (vann,  avløp, skoler osv.) tilsier dette.
Rødt vil arbeide for:
• at det skal gis økte bevilgninger til forbedring av velveier, og at det skal være kommunalt vedlikehold og snømåking.
• at det ikke skal innføres eiendomsskatt på vanlige boliger. Dersom saken blir  reist, vil vi gå inn for at det holdes folkeavstemning om dette.
• at tilknytningsavgiftene for vann og kloakk skal være like i hele kommunen.
• at kommunen kommer i gang med utbyggingen av utleieboliger for ungdom som ble vedtatt i 2013.
• at kommunen bruker plan og bygningsloven til å tilby rimelige tomter og  organisere nøktern boligbygging som gir boliger betydelig under markedspris. Vi vil ha borettslag med husleieregulering, der boligbyggelag er distributør og
kontrollerer omsetningen.
• at kommunens boligsosiale arbeid tilføres økte ressurser i form av miljøvaktmester og flere booppfølgere.
• at det blir mulig å fullfinansiere boligkjøp med startlån.
• at innbyggere som bor i hytter likestilles med innbyggere som bor i leiligheter i forhold til rettigheter. At vi har hyttebebyggelse er en viktig del av Nesoddens særpreg.
• at kommunen skaffer seg flere kommunale boliger.

KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Etter at båttrafikken ble lagt ut på anbud, har Nesodden kommune nesten ingen innflytelse på utviklingen av kollektivtrafikken. Kollektivtrafikk er svært  lavt prioritert i Norge sammenlignet med resten av Europa og mottar lite
offentlig støtte. Det samme gjelder utbygging av gang- og sykkelveier, samt  trafikksikringstiltak for myke trafikanter. Særlig myke trafikanter er utsatt. For  å motvirke dette trenger vi et massivt politisk press mot fylket og Stortinget.
Kommunen må bli en aktiv støttespiller for interesseorganisasjoner som kjenner de lokale behovene. Kommunen må også aktivt søke å få større direkte makt over kollektivtrafikken.
Rødt vil:
• at det utarbeides en helhetlig plan for myke trafikanter med klare tidsfrister.
Planen må omfatte flere gang- og sykkelstier, fortau og utbedring av trafikkfarlige kryss. Det må lages rekkefølgebestemmelser, slik at trafikksikring kommer
før tiltak som øker trafikken.
• at halvtimesrutene skal utvides til også å gjelde dagtid samt lørdager og søndager.
• færre ferieinnstillinger.
• at hurtigbåtene skal gjøres bedre tilgjengelig for bevegelseshemmede
• el-drift av fergene så raskt som mulig.
• at bussforbindelsen til Ski, Frogn og Ås bygges ut.
• at det skal opprettes ringbussruter, slik at interntrafikken på Nesodden blir enklere.
• at billettprisene skal settes betydelig ned, og at ungdomskortet skal utvides  til 26 år og settes til 200 kroner.
• at det skal søkes på tilgjengelige midler fra bl.a Aksjon Trygg Skolevei.
• at hurtigbåt fra Fagerstrand etableres.
• at Bunnefjordsruta og deler av Vestsiden skal gjenåpnes, samtidig som arbeidet med å restaurere bryggene intensiveres.

KULTUR

Nesoddens mange kunstnere og kulturarbeidere er en ressurs som beriker  vår kommune. Kulturrådet er et skritt i riktig retning. Tettere samarbeid med  kommunen og bedre finansiering av tiltak er utfordringene. Gode scener/ lokaler er en utfordring.
Rødt vil:
• at de scenene vi har (Samfunnshuset, Steinerskolen, Grendehuset m.fl.)  oppgraderes slik at de blir funksjonelle for arrangementer og kunstnerisk aktivitet.
• at støtten til aktiviteter som Vanntårnet, Sommerskolen, Kulturisten og Nesoddparken økes.
• at vi får et fond til støtte for kunst- og kulturtiltak i kommunen som kan søkes på årlig.
• at innkjøp til biblioteket økes.
• styrke kystkulturen.
• avsette minst 1% av byggesummen til utsmykking av offentlige bygg.
• arbeide for ferdigstilling av Kyststien.

EN SOLIDARISK KOMMUNE

Nasjonale og internasjonale trender og beslutninger er avgjørende for kommunen på mange områder. Rødt arbeider for at kommunen skal engasjere seg  i spørsmål som er viktige for samfunnsutviklingen. Et eksempel er vedtaket i
kommunestyret mot postdirektivet, som var et lite bidrag til at Norge nærmer seg å kunne nedlegge veto mot et EU-direktiv. EU/EØS og andre internasjonale organisasjoner hjelper storkapitalen med å få fjernet offentlige velferdsordninger til fordel for profittbasert virksomhet. Når et samlet Storting tar fra
kommunen stadig mer av skatteinntektene, skaper det grunnlag for offentlig forfall og et voksende privat marked. Nye avtaler som TISA (Trade in Services Agreement) forsterker denne utviklingen.  Rødt vil ha makten tilbake til folket, ikke til delegasjoner i Brüssel og andre maktsentra som forhandler avtaler bak vår rygg, mot folkeviljen.

RØDT NESODDENS LISTE
VED KOMMUNEVALGET 2015

1. KJELLAUG MYHRE, 1943, Fjordvangen
2. CHRISTINE TETLIE, 1971, Spro
3. EFTHIMIOS KARANTONIS, 1973,  Alvern
4. GEIR CHRISTENSEN, 1952, Hellvik
5. LILY AGNES KOLLTVEIT FORD, 1997,  Fjellstrand
6. MARINA HOLM STENBRÅTEN, 1966,  Svestad
7. Odd Bjørnar Edvardsen, 1948, Berger
8. Espen Kihle, 1972, Fjordvangen
9. Rønnaug Stensrud, 1957, Oksval
10. Janne Scavenius, 1975, Tangen
11. Sunniva Linge Utvik, 1982,  Fagerstrand
12. Trygve Heide, 1948, Tangen
13. Ida Maja Fridstrøm, 1976, Oksval
14. Marcus Mauricio Knudsen, 1982, Hellvik
15. Johan Julius Køber, 1995, Tangen
16. Siw Arnesdatter Kvam, 1966, Tangen
17. Sigmund Espedal, 1972, Oksval
18. Eivind Reiersen, 1950, Hellvik
19. Anne Line Sund, 1961, Flaskebekk
20. Jon Fjellstad, 1989, Oksval
21. Kjersti Lorentzen, 1945, Tangen
22. Erik Simensen, 1943, Fjellstand
23. Asbjørn Øverås, 1951, Tangen
24. Anne Frøberg, 1956, Fjellstrand
25. Lars Erik Persson, 1950, Flaskebekk
26. Knud Erik Boye, 1951, Tangen
27. Bjørg Svanstrøm, 1950, Tangen