Samhandlingsreformen er full av fyndord og gode forsetter. Rødt oppfattet reformen først og fremst som en sparereform hvor økonomisk ansvar for pasienter skulle overlates til fattige kommuner uten at tilstrekkelig med penger fulgte med. Fyndordene er mest skrevet for å kaste blår i øynene på folk. Vi ble stående alene om å være kritisk.
Til budsjettbehandlingen i høst var virkeligheten kommet for en dag. Store overskridelser i helse- og omsorg i 2012, i hovedsak knyttet til samhandlingsreformen. Kostnadene er i ferd med å bli så store at tilbudet til alvorlig syke kan bli betydelig dårligere.Rødt prøvde å få kommunestyret med på et enkelt krav:
«Full dekning for oppgaver som blir overført fra stat til kommune.»
Dette kravet stemte AP og Høyre ned. Når Høyres Harald Tronvik en måned senere (25/1) står fram i AMTA som initiativtaker til at kommunen skal kreve kostnadene samhandlingsreformen har påført oss tilbake fra staten kan det oppleves litt forvirrende. I beste fall kan vi si velkommen etter. Desverre frykter vi at viljen til å sloss for kommuneøkonomien er langt mindre enn det høres ut for i lokalavisen. Tronviks løp kan godt ende opp som en tallkrangel mellom byråkrater. Det endrer ingen ting. Skal vi klare å opprettholde et godt helsetilbud må den politiske tenkingen på Stortinget endres. Det er regjeringen Stoltenberg som har kjørt helsereformene og som har sørget for at kommunene blir fattigere, men det har vært i full enighet med Høyre. Min utfordring til Tronvik er:
Er du villig til å vedta kravet om full dekning for oppgaver som blir overført fra stat til kommune nå i et forpliktende kommunestyrevedtak? Er du villig til å utfordre Jens og Erna for å få til dette?