Plankomiteen og kommunestyret på Nesodden er planmyndighet og bestemmer hvordan Nesodden skal utvikle seg. På dette området er det kommunale selvstyret stort. Her blir fremtiden formet. Rundt reguleringsplaner og utbygging er det svært ofte strid. Utbyggingsinteresser står mot miljøvern og lokale behov. I nesten alle saker vinner spekulantene. De som vifter med penger får det som de vil og miljøet og lokale interesser taper. De viktige 100meterskogene forsvinner til fordel for utbygging for maksimal profitt. Hvorfor er det slik?
HYPERLINK «http://roedt.blogspot.no/2013/03/plankomite-som-sandpastringsorgan-for.html» Plankomite som sandpåstrøingsorgan for spekulantene.
Plankomiteen og kommunestyret på Nesodden er planmyndighet og bestemmer hvordan Nesodden skal utvikle seg. På dette området er det kommunale selvstyret stort. Her blir fremtiden formet. Rundt reguleringsplaner og utbygging er det svært ofte strid. Utbyggingsinteresser står mot miljøvern og lokale behov. I nesten alle saker vinner spekulantene. De som vifter med penger får det som de vil og miljøet og lokale interesser taper. De viktige 100meterskogene forsvinner til fordel for utbygging for maksimal profitt. Hvorfor er det slik?
Formelt demokratisk, men…
Hele det kommunale systemet er formelt demokratisk, men gir i praksis pengeinteressene alle fordeler.
Det er vanlig at større utbyggere selv lager reguleringsplaner. Kommunen skal godkjenne dem. Men vår planavdeling er overarbeidet og alle undersøkelser i forhold til miljø, lekearealer, adkomst osv gjøres av utbygger – eller firma de leier til å gjøre jobben. Med forskning/utredning på bestilling får som regel bestiller de svarene som er ønsket. Den som betaler styrer hva som blir utredet og hvordan resultatene blir framstilt. En miljøverner av en miljøutreder som stadig sier oppdragsgiverne imot, blir raskt svartelistet. De som svarer slik det er ønsket, får jobbene. Ofte kan det leses ut av hvor mange utgaver det finnes av miljørapporter hvor mange ting oppdragsgiver har forlangt bortforklart. Her er det altså bukken og havresekken. Utbygger kan presentere nesten hva han vil, kommunen sjekker i liten grad innholdet og planavdelingen er ikke dimensjonert for noen kontroll.
Før møtene i planutvalget er det vanlig at utbyggere får presentere sine synspunkter. Det er også mulig for lokale initiativ å få si noe, men mye mindre utbredt og møtes i det politiske miljøet med langt mer rynket nese. Penger lukter godt, lokale krav derimot er «særinteresser». Dyrene og faunaen har ikke talerett og knapt noen som representerer dem.
Regelverket for plansaker er svært komplisert. En enkel byggesøknad må en «fattig stakker» oftest ha arkitekthjelp for å få inn på riktig måte. For de store utbyggerne – derimot – er regelverket et fortrinn. Har du spesialister og jurister er regelverket slik at også kommunen blir bondefanget. Systemet bygger opp under at de store firmaene med spesialkompetanse får alle fordelene. Befolkning og selv kommunens planavdeling har trøbbel med å holde tritt.
Et eksempel
Bergerås – området sør for Berger skole – kom til plankomiteen fra Selvaag. 48 boenheter er det i reguleringsplanen. De skulle i følge egen framstilling bygge grønt og innrettet på ungdom. Kommunen skriver «Utarbeidelsen av dette planforslaget er basert på vitenskaplige undersøkelser av naturmangfoldet i planområdet. «….Det er foretatt tilpassinger i planen for å redusere konsekvensene for naturmangfoldet ved at det er satt av grøntstrukturområder der det er funnet lokaliteter som er vurdert som viktige leveområder for rødlistearter. (Rødlistearter = utrydningstruede dyr og planter)
Dette kommer kommunen fram til etter å ha lest planforslaget fra Selvaagbygg. I planforslaget skriver Selvaagbygg: “Miljøkartleggingen konkluderte med at boligbygging innenfor planområdet ikke representerte betydelig konflikter hverken i forhold til landskap eller naturgrunnlag” De henviser til rapport utarbeidet av Biolog i 2010 og 2012. Rapporten hans, som kommer langt bak i papirhaugen på flere cm til plan komitemøtet, sier ikke akkurat det, men miljøkonfliktene er beskrevet med små bokstaver.
Ros analysen (Risiko og sårbarhet) som et annet firma lager konkluderer også med at virkningene for det biologiske mangfoldet er så små at utbygging er akseptabelt.
Nå gjør beboerne nær Bergerås noe uvanlig. De skrangler sammen 20 000 kroner og bestiller sin egen miljørapport. Ny biolog finner flere rødllistearter og konkluderer:
«Gjennomføring av utbygging slik planene foreligger pr. dags dato vil ha vesentlig negativ innvirkning på naturverdiene i området, hovedsakelig som følge av direkte nedbygging av viktige arealer for biologisk mangfold, men også som følge av fragmentering.»
Og: «I lys av de nye resultatene som har framkommet som følge av 2012-kartleggingen kan ikke vurderingen som er gjort i ROS-analysen sies å være dekkende for den reelle situasjonen.»
Litt enkelt sagt har utbygger gjennom sitt totale grep over informasjonsinnhenting og rapportlevering klart å skjule at vesentlige naturverdier vil bli ødelagt. Bare gjennom en spleis blant naboene på en egen undersøkelse har lureriet blitt synlig. Hvor ofte skjer det, og hvor ofte taper naturen og lokalmiljøet mot pengemakt?
Systemendring
Rødt vil endre systemet for reguleringsplaner “bukken og havresekken”.. Foreløpige ideer er følgende:
Selv om private reguleringsplaner skal betales av utbygger er det kommunen som bestiller og/eller utformer miljørapporter, Ros analyser m.m. Kommunen finner i samarbeid med miljøorganisasjoner,fagmiljøer og vel fram til egnede firma. Kommunen skal også godkjenne rapportene.
Vi diskuterer gjerne andre tiltak som kan skille bukken fra havresekken i utbyggingssaker og som gir naturen og lokalmiljøene sterkere innflytelse på utviklingen.
Nesodden Rødt
Geir Christensen