Hvorfor rødt?


Christine Tetlie er Rødt sin andrekandidat:image
I hele mitt liv har jeg hatt et stort engasjement for miljøet. Jeg var faktisk litt miljønerd før det ble mainstream. Jeg har vært medlem i de fleste organisasjoner du kan være medlem av, og betaler fremdeles hver måned for å redde regnskogen. I WWF er jeg med i deres Ren kyst-kampanje, og skal ta kurs som skadestedsleder oljevern til høsten. Det å stå med beina på en kyststripe som er asfaltert av olje etter et utslipp, gjør noe med deg som menneske.
Jeg har også vært aktiv i Greenpeace i mange år, og sett steder som kan skremme opp den mest hardbarka person. Det øde månelandskapet i Alberta, USA, er et sånt tilfelle, fullstendig blottet for liv, så stort at det er synlig fra verdensrommet. Et stort ødelagt sår i naturen, omringet av demninger med giftig avfallsvann som siver ned til de store innlandssjøer og så ut i Barentshavet. Kreftfremkallende og forurensende tar det liv på sin vei.
Etterhvert kom jeg til at selv om seieren er grønn og skjønn, er den bare midlertidig. Det er ikke mulig å ha et kapitalistisk system sammen med en bærekraftig utvikling. Det å kjempe for miljøet uten å gå til roten av problemet, det er bare bortkasta tid og energi.
Hvorfor?
Kapitalismen er et system som er bygget på økonomisk vekst. Selv om detaljene kan diskuteres, er det konsensus om at kapitalismen er basert på prinsippene om profitt. Det betyr at overskuddet investeres for å generere mer profitt. Kapitalismen blir aldri tilfreds – den må vokse og ekspandere. Det er selve kapitalismens natur. Denne veksten kommer bl.a. av å gjøre den frie naturen til en handelsvare – noe som blir kontrollert, kjøpt og solgt
Derfor tror jeg at hvis denne planeten skal bestå som et levelig sted i fremtiden, er vi nødt til å tenke annerledes nå. Vi er nødt til å tenke felleskapsløsninger og samarbeid, istedenfor konsumering og profittjag. Det er tross alt konsumering som er drivkraften i hele systemet – som samfunnet vårt bygger opp under.
Vi har media og reklamebransjen som prakker på oss falske behov. Vi har mennesker i den politiske elite i Norge som daglig selger ut landet vårt til utenlandske investorer, som bygger ned og privatiserer felleskapsløsninger overlevert fra forrige generasjoners samarbeid og slit.
Derfor må vi huske på at vekst innenfor et kapitalistisk system betyr ikke mer av fellesskapets goder, eller større tilgang til ting vi ønsker oss, men simpelthen det å øke pengeverdien på disse varene. Og det eneste som kommer ut av det, er mindre sosiale goder for den jevne borger og en følelse av isolasjon, større forskjeller i samfunnet, som igjen fører til flere problemer …