Fram til midten av 80-tallet var sosial boligbygging dominerende i Norge. Hus ble bygget for å bo i — ikke som spekulasjonsobjekt.
Det skaffet meg, 21 år gammel, en fireroms blokkleilighet for kr 35 000 – en halv årslønn. Felleslånet gikk på husleia som var på flere hundre kroner. For ungdom i dag er dette bare en drøm. Vi kan virkeliggjøre den drømmen bare det blir et sterkt nok krav til å gjenreise den sosiale boligbyggingen.
Oppskriften er velkjent og velprøvd
- Tilnærmet gratis tomt og billig vei, vann og kloakk fra kommunens side
- Utbygging styrt av boligsøkerne ved boligbyggelag som holder spekulantene borte
- Husbankfinansiering – startlån med en nedbetalingstid på 50 år med 2% rente
- momsfritak
På disse premissene kan vi i dag bygge små boliger for under 1 million
(50 m2), og familieboliger for under 2 millioner. En pris på 20 000 kroner per kvadratmeter (+ moms, som bare Stortinget kan fjerne), bør være en kommunal målsetting for hus som bygges. Slik kan alle innbyggere skaffe seg et godt sted å bo. Med gammeldags husbankfinansiering kan kjøpsprisen være betydelig under 1 million kroner.
Prisregulering
For å sikre at de gode betingelsene gikk videre til neste kjøper, var boligene prisregulert. Du fikk ikke mer igjen enn du betalte + konsumprisveksten.
Med så begrensede boutgifter var det for mange mulig å spare og kjøpe boligdrømmen etter bare noen år.
Når Rødt går inn for en sosial boligbygging utenfor markedet, er det lignende løsninger vi ønsker å få.
Geir Christensen
Nesodden Rødt