Budsjett 2020 – Hva vil Rødt 1

Hovedpunktene i Rødt sitt budsjettforslag er:

Forslag som kan redusere forskjellene i kommunen.

Det er bl.a.:

Økte midler på driftsbudsjettet, både en rekke enkelttiltak som kantine på Nesoddtunet og vikarmidler samt en pott til fordeling etter rådmannens vurdering av hvor presset er størst. Fattigdomstiltak, som handler om å

• holde barnetrygden utenfor sosialhjelpsberegningene
• flere kommunale utleieboliger
• Boligprosjekter som kan gjøre det mulig for ungdom uten velstående foreldre, enslige forsørgere osv å komme inn på boligmarkedet. Priser ned mot byggekostnadene.

Utvikle Nesodden som grønn kommune

• Tiltak for å redusere behovet for pendling (næringsutvikling)
• Vernetiltak for Nesoddmarka, grønne lunger og kysten.
• Arbeid i retning arealnøytralitet uten at det brukes som unnskyldning for sentralisering.

Fra kortsiktig budsjettstyring til faglig ledelse av kommunen.

Kortsiktig økonomistyring kan ødelegge viktige velferdstilbud med kutt som gjør de uvirksomme eller uforsvarlige. I bunnen for all planlegging og budsjettering må det ligge faglighet vurderinger av hva som gir gode tjenester. Økonomien gir begrensinger, men må sees i sammenheng med de faglige vurderingene og være langsiktige. (Hva «tjener» kommunen på å kutte et spesialpedagogisk tiltak for barn må vurderes langsiktig. Øker det kommunens utgifter om 5 år?)

Tiltak for å øke kommunens inntekter

Det er bl.a.:

• Krav til staten om fullfinansiering av reformer og at kommunene får beholde mere av skatteinntektene.
• 7 promille skatt på næringseiendom
• Innføring av eiendomsskatt på boliger med så god sosial profil som mulig. (Fritaksordning for husstander med lave inntekter og høyt bunnfradrag)
• En del innsparingsforslag

Verbalforslag

1. Krav til staten om fullfinansiering av reformer:

En rekke statlige regelendringer overfører kostnader fra stat til kommune. Eksempelvis betyr statens innstramminger i arbeidsavklaringspenger, innstramninger på støtte til enslige forsørgere, innstramminger på bostøtte, at kommunenes budsjett for sosialhjelp blir belastet da kommunene har ansvar i forhold til å sikre alle mennesker midler til livsopphold og bolig. Økt innslagspunkt for statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjeneste er et annet eksempel. Tilsvarende skjer på en rekke områder hvor kommunen indirekte får vesentlige utgifter som følge av statlige endringer, uten å bli kompensert for dette. Ordfører tar initiativ til en politisk kampanje fra kommuner overfor staten for å få fullfinansiert oppgaver som staten har pålagt oss.

Begrunnelse: Kommunenorge sliter med økende gjeld og stram økonomi. Mye av årsaken finnes i statlige reformer som ikke er fullfinansiert. Dette er vansker vi har til felles med de fleste norske kommuner og vi kan som fellesskap bidra til å legge press på regjering og Storting. Nesodden har gode erfaringer med dette.

1. Innføring av eiendomsskatt på boliger

Kommunen innfører eiendomsskatt på boliger fra 2021 på følgende grunnlag: Bunnfradrag i likhet med Oslo. Fritaksordning i likhet med Moss, men med høyere grense for fritak. Kommunedirektøren legger fram detaljert forslag i løpet av vinteren.

1. Lærernormen: Flere barneskoler på Nesodden har fortsatt en lavere lærertetthet enn hva Kunnskapsdepartementet anbefaler. Eksempelvis oppfyller Nesoddtangen, Myklerud og Fjellstrand skole ikke kravet til lærertetthet på 1.-4. trinn. Samtidig oppfylles kravet på enkelte andre (mindre) skoler i kommunen. 

Vedtaksforslag: Kommunestyret ber om at lærernormen oppfylles på alle skoler uten at lærer flyttes fra mindre skoler.

1. Barnefattigdom: Nesodden kommune har som mål at ingen barn skal oppleve fattigdom og at ingen barnefamilier skal behøve å søke om sosialstønad. Utbygging av billige boliger utenfor markedet, inkluderende arbeidsliv og et NAV som fungerer er sentrale virkemidler.

1. Lokaler til utøvende kunstnere. Det innarbeides i næringsplan at kommunen skaffer øvingslokaler, studio for musikk og filmproduksjon, (atelier), lagerplass m.m.

1. Permanente barnehageplasser. Kommunestyret vil ta stilling til permanent løsning for de midlertidige plassene på Skoklefall før nedlegging av eksisterende barnehager vurderes. Utbygging av Blomsterveien taes med som alternativ.

1. Sykehjem Fagerstrand: Kommunen utreder nytt sykehjem på Fagerstrand som alternativ til utvidelse av Nesoddtunet.

1. Tilbud om møteplass for ungdom.

Kommunen utreder muligheten for et tilbud på Nesodden etter modellen fra Oppegård kommune som har en ungdoms kafé «Hjørnet».

Rødt ønsker å gi et tilbud til ungdommene på Nesodden etter modellen fra Oppegård kommune som har en ungdoms kafé «Hjørnet» som er åpen for de som går i 9- 10.trinn og opp til 25 år, og som ligger sentralt til i nærheten i «sentrum». Altså et åpent sted for en bredere alderssammensetning enn en ungdomsklubb. Åpningstid (ons-fred) etter skoletid, og også på kvelden fredag og lørdag, og hvor ungdommene selv kan drive en enkel kafe, og tilrettelegge for andre aktiviteter. (selvstyrt)

Vi ber om at rådmannen i samarbeid med ungdommen, starter planleggingen av en slik møteplass hvor ungdomskafeen hovedsakelig skal driftes av ungdommene selv, mens utgifter til drift dekkes av

kommunen.

1. Utvikle boligsektor utenfor markedet:
   Kommunen tar initiativ til bygging av lavprisboliger beregnet på ungdom, enslige forsørgere osv som ikke kan klare kjøp av bolig i markedet. Gratis/billig tomt, bygging styrt av boligsøkere og husbankstøtte søkes for å få kostnadene ned mot byggekostnader. Boligene må husleiereguleres slik at de også neste kjøper får lavprisbolig.

1. Fortsatt prosjektering av gang- og sykkelveier.
   Etter at Kirkeveien er prosjektert forsetter kommunal prosjektering av Fylkesveier uten gang- og sykkelvei og kommunale veier. Strekningen Fjellstrand-Spro prioriteres.

1. Stillinger for sysselsetting i kommunen:

Innstramningene i reglene for Arbeidsavklaringspenger har ført til at stadig flere personer må søke kommunen om sosialhjelp eller blir stående uten inntekt. Når NAV-systemet svikter pga regjeringens innstramninger, må kommunen ta et større ansvar for de personene som rammes.

Kommunestyret ber om at Kommunedirektøren spesifiserer oppgaver tilsvarende 10 stillinger for arbeidstrening i samarbeid med NAV og Remonter. Oppgavene skal være av en slik karakter at fast ansettelse er en mulighet ved utløp av avtaleperiode.

1. Kommunale boliger.

Kommunale boliger behandles som et sosialpolitisk virkemiddel. Kommunen fraviker markedsleie på kommunale utleieleiligheter og begrenser husleie til dekning av reelle utgifter. Kommunen lager eget regnskap over kostnader til vedlikehold og renter på lån til boliger. Dette regnskapsføres særskilt

1. Kommuneplanen.
   Kommunestyret ønsker utbyggingtakten redusert til «opp mot 100 boliger årlig». Kommunedirektøren bes komme med forslag om endring av kommuneplanen på dette området og forslag til tiltak som kan begrense veksten til dette nivået.

1. Praktisk bistand
   Egenandel for praktisk bistand og trygghetsalarm er beregnet ut fra inntekt, eller tidligere inntekt. For minstepensjonister/uføre er det en fast egenandel på 210 kroner uavhengig av størrelsen på tjenester. Etter at kommunen satte handlehjelpen ut på det private markedet (kolonial.no) har utgiftene til denne målgruppen øket med minst 300 kr pr mnd. (transportutgifter for levering) Dette utgjør tilsammen 3600 kroner eller mer pr år og fører til økonomiske utfordringer for de som har svært lite fra før. Den nye ordningen byr også på andre utfordringer, varer som før ble trygt levert av hjemmehjelpen, blir nå levert på døra av fremmende. Det betyr også at varene ikke blir satt på plass. Forslaget om at sjåfører (som ofte ikke snakker norsk) skal sortere og bære maten helt inn og sette dette fra seg inne i boligen, eller i kjøleskapet, er ikke greit uansett størrelse på egenandel, når bruker kanskje er utrygg eller sengeliggende. (Hjelp til innkjøp av forbruksvarer/mat er ikke det samme som middagslevering)

Vedtaksforslag: Utgifter til varelevering (fra kolonial.no eller tilsvarende) for minstepensjonister/uføre som er på minste satser, blir dekket av kommunen i sin helhet. Det vurderes å gå tilbake til ordning hvor praktisk bistand handler.

1. Idrettshall Tangen Kommunestyret ber om at utredning av ny Idrettshall med spesialsaler til erstatning for det nedslitte bygget på Tangen startes umiddelbart. Prosjektet utredes med flere alternativer, bl.a. med og uten svømmehall.

1. Reduksjon i arbeidsreiser
   Arbeid med å redusere arbeidsreiser spesielt og behovet for daglig reising generelt legges inn i klimaregnskapet i tråd med vedtatt plan for klima og biologisk mangfold.

1. LED-lys:

Kommunen setter krav til at alle nye lys skal spesifiseres med 2700K eller varmere. Ved innkjøp av armatur og teknisk infrastruktur settes det krav til sensorstyrt og sentraltstyrt dimming og nedoverrettet lampe («full cutoff»). Lumenstyrken skal være på linje med tradisjonelle natriumlamper for å hindre blending og dårligere kontrastsyn. Lysløyper i skogen kan dempes ytterligere og benytte bevegelsessensor for å skru seg av når ingen er tilstede. De nye LED-lysene skal ikke øke kommunens lysforurensning, de skal heller bidra til å redusere den.

22. Arealnøytralitet:

Kommunen har en ambisjon om arealnøytralitet. Arealnøytralitet og hvilke konsekvenser det får for arealplanleggingen utredes.

Beskrivelse av arealnøytralitet:

Begrepet er utviklet av miljøorganisasjonen Sabima. Ifølge Sabima betyr arealnøytralitet netto null tapt natur. Fire punkter beskriver overordnede tiltak:

• økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep
• arealregnskap i alle kommuner
• arealavgift for å redusere presset på natur
• rekkefølgebestemmelse i planlegging som følger hierarkiet unngå, avbøte, restaurere, kompensere

I korte trekk betyr det at nærskogen ikke skal gå tapt når man har forfalne parkeringsplasser å ta av. Robust natur er avhengig av store, sammenhengende områder. Uendelig vekst er ikke mulig på et endelig areal, og kommunen må søke å dekke boligbehovet på steder der det allerede er nedbygget.

1. Helse- og omsorgssektoren

I forhold til beregnet økningen av befolkningen over 67år og den sterke økningen av vedtak knytta hjemmetjenestene, er budsjettet for perioden 2020-2023 klart underbudsjettert. Spesielt gjelder dette stillinger. I tillegg sier budsjettet ikke noe om kvaliteten på tjenesten og hvordan man har tenkt å møte den forventede eldrebølgen både kvalitativt og kvantitativt. Kommunestyret ber derfor om at administrasjonen i en egen sak til kommunestyret konkretiserer det reelle behovet for ressurser/investeringer på området i form av

-antall stillinger

-kvalifikasjoner knyttet til stillinger

-behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger

-bruk av velferdsteknologi og i hvilken grad dette eventuelt vil avlaste ressursbehovet

Endringsforslag budsjettinnstillingen

Eiendomsskatt:

Fagerskog FUS gies ikke fritak for eiendomsskatt

Fagerstrand båtforening gies ikke fritak for eiendomsskatt

10: Salg av Løes feltet utgår