Bompenger – ofte til skade for miljøet


Foto: Per-Øyvind Nordberg, Halden Arbeiderblad.

Å få redusert behovet for pendling (reising), og det å få overført mye nødvendig trafikk fra bil til kollektive reiseformer er svært viktig.

Bompenger virker motsatt — til framvekst av mer biltrafikk.

Rødt har konsekvent gått mot å bruke bompenger som særskatt/betalingsordning for veiutbygging.

 

Vår begrunnelse er:

«Bompenger gir lett tilgang til betaling for veiutbygging og medfører at veier blir prioritert foran kollektivutbygginger

Et godt eksempel er den nye tunnelen under Oslofjorden som hovedsaklig skal finansieres gjennom bompenger. Det er et prosjekt som først og fremst gir konkurransefortrinn til tungtransport på vei, i forhold til gods på jernbane, og bringer dessuten mer tungtransport over på veinettet.

Trafikkmengden (ca. 7500 biler i døgnet), gjør ikke firefelts vei nødvendig under Oslofjorden. Tunnelen til en foreløpig kostnads-ramme på 3,5 milliarder kroner, bygges i hovedsak «for å bedre sikkerheten».

Det er en kjent sak at ulykkene i tunnelen er knyttet til tungtrafikken. De drøyt 1000 trailerne daglig mellom Sverige/Østfold og Buskerud/Vestlandet er altså hovedgrunnen til at det er tiltenkt ny tunnel. For den prisen kunne vi fått langt mer enn 1000 trailere over på ca. 40 godstog, med utbygging av gods-terminaler m.m.

Å stenge tunnelen for tungtrafikk, og samtidig bruke pengene på å få godstrafikk over på tog på denne strekningen, hadde gitt langt bedre sikkerhet, ikke bare i tunnelen, men på strekningene mellom Sverige og Bergen.

Fordi det er lett å finansiere veier med bompenger blir slike sammenligninger ikke gjort. Vi får dessuten kjempeinvesteringer, grunngitt i trafikksikkerhet, som i realiteten øker mengden av trailere på viktige veistrekninger. Dette betyr redusert sikkerhet totalt sett.

 

Bompenger rammer sosialt skjevt og legger belastningen for fornuftig veiutbygging på få

Et eksempel er den ny-planlagte innfartsveien til Nesodden. Den er samfunns-messig fornuftig. All varetransport og kollektivtrafikk mellom Nesoddlandet og Follo går på vei. Nåværende bakker skaper kaos noen dager hver vinter. Veien blir til glede for hele samfunnet, og bør finansieres over en skatteseddel med progressiv skatt på inntekt og formue.

Slik forholdene er i dag, kommer all trafikk inn og ut av Nesodd-halvøya til å bli skattelagt. Det rammer spesielt pendlerne som reiser daglig mellom halvøya og andre deler av Follo. Det blir også en byrdefull tillegg-skatt når en skal fornye pass, eller gjøre andre nødvendige ærender i vårt planlagte langreiste samfunn.

Kollektivtrafikken ut av Nesodden er svært dårlig, og er ikke mulig å bruke for flere. Vi sjekket Ruter sin reiseplanlegger. Heller ikke nå er det mulig å komme fra Nesodden til Ski, og begynne på jobb klokka 07:00, som flere av oss har gjort i mange år. Det er mulig å komme på jobb kl. 08:00, hvis du reiser fra nordre Nesodden ca. 06:10. Det er en reisetid på nesten to timer.

Her er altså ikke kollektiv-tilbudet utformet slik at det er noe reelt alternativ.

 

Bompenger er en dyr skatteform

Opp mot 30% av pengene som kreves inn går til administrasjon/renter m.m.
 

 

Trafikkregulerende tiltak

«Rødt kan støtte bompenger/veiavgift brukt som trafikkregulerende tiltak.» 
Dette gjelder f.eks trailerne som kjører fra svenskegrensa til Bergen parallelt med jernbanen. Det gjelder også for de som kjører matpakka si i bil mellom steder med god kollektivtrafikk.
 
Tilsvarende tenker vi om parkering. Tangen brygge kan godt koste dyrt. Der er kollektiv-trafikken så god at bilbruk er luksus. Avgiften på Fagerstrand brygge burde sløyfes. Den har ingen trafikkregulerende virkning.
 
 
Nesodden Rødt