Nesodden Rødt sitt program 2007-2011:
En allsidig kommune - ikke soveby for Oslo - Næringspolitikk - Miljø - Mot privatisering og konkurranseutsetting - Barnehager - Skoler - Helse - Fattigdom - Bolig - Ungdom - Kollektivtrafikk og kommunikasjon - Kultur - Idrett - EU-WTO - Styrk kommuneøkonomien - Hvorfor stemme Rødt?
EN ALLSIDIG KOMMUNE – IKKE SOVEBY FOR OSLO
Sentraliseringspolitikken fører til et sterkt press på Nesodden for økt boligbygging og utvikling av kommunen som soveby for Oslo. Nå bor over en million mennesker i Oslo/Akershus på 2,4 % av landets areal. Langtidsprognoser som bl.a. Follorådet har fått utredet antyder en dobling av befolkningen på Nesodden. Dette gir en rekke negative virkninger:
· Økt pendling, som sliter både på folk og miljø.
· Nedbygging av grønne lunger og bymessig utvikling - særlig i nord.
· Sovebypreg med svakt utviklet næringsliv og lite kulturell aktivitet.
· Store investeringer som gir lånegjeld og ekstra stram kommuneøkonomi.
Det er mulig å utvikle Nesodden som en allsidig kommune med de kvalitetene som gjør oss attraktive. Det krever en bevisst plan for å motvirke sovebyutviklingen og for en allsidig kommune. Det krever sterk styring med kapitalinteresser som er på jakt etter kortsiktig profitt. Rødt ønsker
- Å tilrettelegge for lokalt næringsliv tilpasset Nesoddens særegenhet.
- Å prioritere næringsutvikling framfor boligbygging og begrense boligbygging sterkt.
- Grendetenking i utbygging framfor å konsentrere det meste rundt Tangen sentrum.
- Sterke krav til bevaring av natur og miljø.
En allsidig kommune betyr vektlegging på etablering av arbeidsplasser. Vår særegne befolkningssammensetning må være et positivt utgangspunkt. Kunstnerprosjektet på Sandvold er et eksempel på hvordan kommunen kan støtte opp om å utvikle lokale initiativer. Rødt vil jobbe for at
- Kommunen tar initiativ til å utvikle næringsarealer innrettet på å samle enkeltmannsforetak og småbedrifter innen samme område i felles miljøer.
- Utbygging av næringsvirksomhet må prioriteres foran allmenn boligbygging.
- Det må utarbeides en plan for næringsvirksomhet knyttet til kystkultur og turisme rundt dette.
Klimatrusselen gjør at vi må se på våre energiløsninger med nye øyne. Alle klimautslipp er i utgangspunktet lokale, og stiller krav til lokale initiativ. Utbyggingspresset på Nesodden forsterker miljøutfordringene. Nesodden kommune må utarbeide en egen klima- og energiplan med målsetting at Nesodden blir en klimanøytral kommune. Rødt vil
- Gi støtte til Friluftsrådets krav om vern av Follomarka gjennom egen markalov og med foreslåtte markagrenser.
- Ha miljøvennlig oppvarming og energisparing av alle kommunale bygg. Utfasing av oljefyring.
- Utvikle et samlet system for gjenbruk og resirkulering. Tilrettelegge for en reell kildesortering i de enkelte husholdninger. Lage oversikt over gjenbrukssystemer og utvikle gjenbruksmuligheter på Teigen.
- Ha økt satsning på kollektivtrafikk og sykkelstier for å redusere biltrafikken. Fjordvangen-Torvet, Alvern-Fjellstrand og Alvernveien er viktige.
- Tiltrettelegge for bruk av fornybar energi og tekniske løsninger som reduserer energiforbruket.
- Ha strengere krav og bedre veiledning til boligbygging. Tilrettelegge for vannbåren varme ved eventuelle feltutbygginger.
- Bevare de grønne lungene.
- Ha strengt vern av dyrket mark.
- Ha utfasing av kommunens bensin- og dieselbiler til fordel for El-biler og hybridebiler. Tilrettelegge for biobrensel.
- Ta hensyn til heving av havnivået ved regulering av Nesoddtangen brygge og andre kystområder.
- Dimensjonere avløpsrør tilpasset mer nedbør og ekstremvær.
- At tilgjengeligheten for allmennheten sikres i strandsonen, og en utvidelse av turveiene langs kysten.
- At det jobbes fram alternative, naturbaserte kloakkløsninger.
- At kommunen lager program for miljøinformasjon for skolebruk og opplæring for ansatte.
MOT PRIVATISERING OG KONKURRANSEUTSETTING
Konkurranseutsetting og privatisering er ingen naturgitt utvikling. Den er drevet fram av internasjonale organer. Høyrepartiene kaller dette "effektivisering", men i virkeligheten er det å legge til rette for at privat kapital skal komme inn på det offentlige markedet. For brukerne betyr dette økte forskjeller og (ofte) dårligere tilbud. For de ansatte betyr det økt arbeidspress og uthuling av faglige rettigheter og pensjoner. Rødt vil
- Arbeide for bedre og rimeligere kommunale tjenester.
- Gå imot alle forslag om konkurranseutsetting og privatisering.
- Gå imot forslag om å danne selvstendige driftsenheter.
BARNEHAGER
Selv om dekningsgraden på Nesodden nå er på 83 % står fremdeles mange i barnehagekø. Det blir riktignok opprettet en del midlertidige plasser i løpet av høsten 07, men det viktigste er å få permanente plasser nok til full dekning. Rødt ønsker ikke mammutbarnehager på 8-10 avdelinger, men mener 4-avdelingsbarnehager er en bra størrelse både for barn å være trygge i, og for voksne å ha oversikt over. Vi ønsker også at barnetallet på avdelingene ikke skal overskride 9 (0-3 år) og 18 (4-6 år).
Pga. den store utbyggingen de siste par årene blir det vanskelig å skaffe førskolelærere. Dette må kommunen arbeide for å løse. Videre vil vi ha økt bemanning - minimum ved at det gjeninnføres kjøkkenhjelpstillinger i alle barnehager over to avdelinger.
Rødt vil fortsatt ha graderte satser, også når (dersom) regjeringen innfrir løftet om ytterligere senking av satsene. Rødt vil arbeide for
- Full dekning i løpet av 2008.
- At nye kommunale barnehager skal ikke ha mer enn 4 avdelinger.
- At det skal ikke være mer enn 9/18 barn pr. avdeling.
- Økt bemanning.
- Tilstrekkelige midler til kompetanseheving av personalet.
- Å beholde graderte satser og søskenmoderasjon.
- Bedring av vedlikehold og renhold.
Det største angrepet på skolen de siste årene var å fjerne klassebegrepet. Dette har ført til - på tross av departementets pålegg - at lærertettheten har gått ned. De siste to årene har antall elever i grunnskolen på Nesodden steget fra 12.7 til 13.94 elever pr. årsverk. Skolene har tatt mye av kuttene de siste tre årene, og antall årsverk er redusert med 21. Samtidig krever Kunnskapsløftet en kraftig økning i driftsmidler.
Uavhengig av planene for Rådhus mm på Tangen, må arbeidet med ny ungdomsskole settes i gang umiddelbart. Det må også startes planlegging av en ny barneskole på nordre Nesodden.
Satsene på SFO er snart like høye som i barnehagene! Rødt vil ha graderte satser snarest, og på sikt gratis SFO, samt en styrket bemanning. Rødt vil arbeide for
- At lærertettheten minst kommer tilbake til 2003/04-nivå.
- At ny Tangenåsen ungdomsskole bygges snarest og at det startes planlegging av ny barneskole på nordre Nesodden.
- At driftsmidlene økes, bl.a. for å kunne gjennomføre Kunnskapsløftet.
- At SFO-prisene reduseres og på sikt blir gratis.
- Bedring av vedlikehold (spesielt Myklerud og Nesoddtangen skoler) og renhold.
HELSE
Rødt vil arbeide for
- Å få heldøgns legevakt tilbake på Nesodden.
- Å gjenåpne ambulansetjenesten med stasjonering på Nesodden.
- Å styrke kommunens hjemmebaserte tjenester, som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, psykisk helsetjeneste, booppfølging og andre tjenester som ytes regelmessig til innbyggerne etter avtale.
- Å øke graden av brukermedvirkning i kommunens planleggingsprosesser.
- At de kommunale tjenestene skal være fleksible, forutsigbare, og dimensjoneres etter behovene og rettighetene til de som mottar dem.
- Frihet til å velge omsorgspersoner (a la fastlegeordningen) .
- At eldre og andre som mottar kommunale tjenester skal ha et reelt valg mellom å bo på institusjon og hjemme.
- At omsorgs- og avlastningsboliger skal være bemannet slik at kvaliteten på disse tilbudene er faglig forsvarlige.
- Å hindre privatisering, konkurranseutsetting eller salg av hjemmebaserte tjenester eller sykehjem.
- Å bygge ut sykehjemskapasiteten med 32 plasser.
- At alle offentlige bygninger og kollektive framkomstmidler skal tilrettelegges for funksjonshemmede.
- Å styrke avlastningstilbudet for funksjonshemmede.
- Å styrke rusarbeidet i kommunen ved å utarbeide ny rusplan og øke stillingsressursene.
- At det i samarbeid med frivillige organisasjoner opprettes et treffsted for rusmisbrukere i kommunestyreperioden.
- At kommunen utarbeider program for å forebygge vold mot kvinner.
Rødt mener at fattigdom er samfunnsskapt, og ikke en egenskap ved individet. Vi ønsker et Nesodden med like rettigheter for alle, der ikke enkeltmennesker og grupper marginaliseres. Et samfunns kvalitet måles ut fra hvordan vi tar oss av de vanskeligstilte. Hva slags oppvekst barn får, skal ikke avgjøres av foreldrenes lommebok. Det er ikke mange fattige på Nesodden, men det er mennesker som er forhindret fra å kunne delta i samfunnsaktiviteter som andre tar som en selvfølge. Barn og ungdom kan ikke være med på fritidsaktiviteter, og familier har ikke råd til sportsutstyr eller ferier. Trygdede og eldre har ikke råd til medisiner eller sosiale aktiviteter. Rødt vil
- At satsene for sosialhjelp økes til SIFOs satser (opp ca. 2000 pr. mnd).
- At Nesodden kommune, som største arbeidsgiver, må opprette arbeidsplasser for de gruppene som av ulike grunner sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet; mennesker med minoritetsbakgrunn, sosialt vanskeligstilte, rusavhengige og psykisk syke.
- At kommunen skaffer seg flere boliger. Ingen av Nesoddens innbyggere skal være uten sted å bo.
- Attføringspenger, rehabiliteringspenger, midlertidig og varig uføretrygd mm må samordnes til en garantert minsteinntekt som det går an å leve av.
- At hjelpen avbyråkratiseres.
Kommunen er utsatt for et stort utbyggingspress, på linje med mange andre Akershuskommuner. Infrastrukturen (vann, avløp, skoler osv.) tilsier en lav utbyggingstakt. For å bevare et best mulig botilbud på Nesodden vil Rødt
- Gå imot nye feltutbygginger og verne grønne lunger.
- Føre en restriktiv boligpolitikk, dvs. at det bygges maks 70 nye boliger pr. år.
- At kommunen gjenreiser en sosial boligbygging ved først og fremst å satse på små, rimelige boenheter og utleieboliger bl.a. for førstegangsetablerende, skilte, sosialt vanskeligstilte og for flyktninger.
- At det bygges flere ungdomsboliger.
- At tilknytningsavgiftene for vann og kloakk er like i hele kommunen.
- At det gis økte bevilgninger til forbedring av velveier.
- At det ikke innføres eiendomsskatt på vanlige boliger.
"Bussing"kulturen viser tydelig at ungdomstilbudene i kommunen ikke holder mål. Det er viktig å skape en identitet for ungdom på Nesodden. Tilbudet må utvides slik at alle aldersgrupper blir tilgodesett. Rødt vil arbeide for
- Flere og bedre lokaler til ungdomsaktiviteter (selvstyrt ungdomshus).
- Økte midler til fortsatt drift av ungdomskafeen og musikkverkstedet.
- Utvidet åpningstid og økt bemanning ved ungdomsklubbene.
- Kino og bowlingbane.
- At helsestasjonen for ungdom styrkes.
- Intensivering av kampen mot rusmisbruk.
- Å gi ungdomsrådet reell innflytelse.
KOLLEKTIVTRAFIKK OG KOMMUNIKASJON
Klimatrusselen og Nesoddens beliggenhet gjør utvikling av kollektivtilbudet nødvendig. Flertallet i kommunestyret, anført av Ap, H og Frp, tvang i fjor gjennom anbudsutsetting av båtdriften. Nå ser vi at resultatet av dette er at kommunen har mistet all innflytelse.
Rødt vil derfor arbeide for
- At Nesodden kommune igjen får innflytelse over rutebåttrafikken.
- En gjenåpning av Bunnefjordruta og deler av Vestsida, samtidig som arbeidet med å restaurere bryggene intensiveres.
- At billettprisene til SL settes betydelig ned.
- At ungdomskortet utvides til 26 år (Studentkortet er for dyrt).
- At bussforbindelsen med øvrige Follokommuner bygges ut, særlig til Ski og Frogn.
- At det opprettes ringbussruter hele dagen slik at det er tilpasset lokale aktiviteter.
I Nesodden kommune bor det mange kulturarbeidere og kunstnere. Dette er en ressurs som vår kommune har og som kan berike kulturen i vårt distrikt i enda større grad enn den gjør i dag.
Rødt går inn for
- Å øke støtten til kjente aktiviteter som Vanntårnet, Sommerskolen, Kulturisten.
- Å styrke biblioteket ( bl.a. med flere ansatte, mer innkjøp) og at åpningstiden utvides og tilpasses brukernes ulike behov.
- Å øke midlene til å styrke kystkulturen - bl.a. ta vare på Steilene og gjøre utfarten dit lettere tilgjengelig for kommunens befolkning, samt sørge for at Tangen Brygges framtid sikres som del av vår kystkultur.
- Å styrke Kulturskolen.
- Å avsette minst 1 % av byggesummen til kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg.
- At Sandvoldprosjektet utvikles etter planene.
- Å styrke ungdomskulturen.
Det er viktig med ball- og lekeplasser i nærmiljøene for de yngre. Frafallet fra organisert idrett er stor fra 14-15 års alder, og det er nødvendig med et sosialt idrettstilbud også for den ikke-organiserte ungdommen. Rødt vil derfor arbeide for
- Økt satsing på tilbud for barn og ungdom ved bedre tilrettelegging av lokale nærbaner og rullebrettbaner, opprusting av eksisterende anlegg, gratis halleie, gratis heiskort for barn og ungdom i slalåmbakken, tilbud om ulike og sosiale aktiviteter for de som ikke er medlem av et idrettslag.
- At grusbanen på Tangen beholdes i full størrelse.
- At det bygges en svømmehall.
EU/EØS og Verdens Handelsorganisasjon (WTO) er de viktigste organisasjonene internasjonal storkapital har for å fjerne offentlige velferdstjenester til fordel for profittbasert virksomhet. Dette førte bl.a. til at Nesoddbåtene ble lagt ut på anbud. Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet opp til å følge en rekke internasjonale pålegg. Og når standarden på offentlige tilbud stadig senkes, finner folk det nødvendig å betale private av egen lommebok. Da åpnes det for at private helsetjenester får stort innpass. Når et samlet politikerkorps på Stortinget inndrar kommunenes skatteinntekter, skaper de grunnlaget for offentlig forfall og et voksende privat marked. Rødt slåss mot denne politikken og internasjonal storkapitals klamme grep over kommunepolitikken. Eus tjenestedirektiv legger til rette for ”polske” lønninger i Norge. Kommunen må kreve norsk veto.
Kommunes skatteinntekter brukes i all hovedsak til barnehager, skoler, helse og eldreomsorg. Ønsker vi å prioritere disse områdene må kommunenes andel av skatteinntektene øke. Gjennom det siste tiåret har andelen kommunene får igjen av de skattemidlene de betaler inn til staten, skrumpet inn dramatisk. Kommunenes andel av nasjonalproduktet har sunket fra 18 % til 14 %. Mens kommunene og fylkene i 1993 beholdt ¾ av skatteinntektene, er det nå redusert til halvparten. Dette har skjedd under skiftende regjeringer. De siste to årene har næringslivet hatt gode tider og antallet sysselsatte og lønningene har økt. Det betyr økte skatteinntekter og mer penger i kommunekassa, men andelen av samfunnsressursene synker allikevel. Veksten er minst i kommunesektoren.
Dette er en politikk vi i Rødt vil bekjempe med alle midler. Det er kommunene som skal stå for servicetilbud og tjenesteyting, og som er pålagt det offentlige ansvaret for oppvekst, helse og miljø. De markedsliberalistiske kreftene i Norge ser at det er enorme profittmuligheter ved å komme inn på markedet i offentlig sektor.
I kommunestyret på Nesodden har Rødt i mange år kjempet mot innstrammingene i økonomien. Den store private rikdommen i Norge står i grell kontrast med den offentlige fattigdommen. I juni 2002 ble kommunen medlem av Folkeaksjonen Velferd etter forslag fra Rødt. Bare ved å stå sammen med mange andre kommuner og fagforbund kan vi snu denne politikken. Kommunepolitikerne står overfor følgende valg: Entenå være lydig mot de økonomiske rammene som staten fastsetter, og som betyr dårligere kommunale tilbud - eller vise ansvarlighet overfor den delen av befolkningen som trenger god, velfungerende kommunal tjenesteyting.
Etter regjeringsskiftet har Rødt stått alene om dette standpunktet .
SV har som opposisjonskraft bleknet betydelig etter at de har kommet til posisjoner i kommunen og i regjeringen. Når du blir bundet til masta er det vanskelig å slåss om roret.For å få en endring trengs det et sterkt Rødt i kommunestyret som du kan stole på først og fremst vil ivareta interessene til kommunens innbyggere – mot Stortingets sulteforing og mot en ytterligere privatisering av kommunale tjenester. Nesodden har bevist at sterke folkeaksjoner – sammen med støttespillere i kommunestyret – kan avgjøre kommunepolitikk. Rødt vil jobbe på lag med organisasjoner og folkeaksjoner.
LA KOMMUNENE BEHOLDE SKATTEINNTEKTENE
– INVESTER I SKOLE, HELSE, KULTUR OG VELFERDSTILBUD