AKTUELT UTVALG

PEDAGOGISK TILBUD ELLER OPPBEVARING?

Rådmannen anbefaler Nesodden å "ofre den høye kvaliteten" (Amta 15.12.) i barnehagene for å oppnå full barnehagedekning og å unngå det fryktede stempelet "barnehageversting". For rådmannen er den enkle løsninga å dytte inn flere barn per avdeling i de eksisterende barnehagene. Ordføreren ser i samme avis ut til å ville følge opp rådmannens anbefalinger.

Nå er det flere grunner til at utbygginga av barnehager på Nesodden har gått treigt; det har bl.a. vært kranglet i flere år om lokalisering, og Kjetil Johansen snappet en tomt rett for nesa på kommunen. Til tross for 3-4 mulige tomter på nordre Nesodden, har man foreløpig ikke klart å bli enige om mer enn én (Skokleheia bak NB-gården). Det er trist at Nesodden av slike grunner ikke kan dekke det fulle behovet for barnehageplasser, men rådmannens anbefalte løsninger vitner om mangel på respekt for barns hverdagsbehov og de ansatte som til daglig gjør sitt beste for å følge opp barna. Ordfører og kommunestyre bør få vite at det per i dag ikke finnes rom for denne typen effektivisering. Barnehagene har allerede hatt nok "effektiviserende" løsninger, og denne utviklinga må heller snus. For hva har skjedd de siste tre, fire årene?
Først ble kjøkkenhjelpene fjernet. Det vil si at matlaging, bestillinger og varemottak må gjøres av ansatte på avdelingene. Deretter har man utvidet avdelingers barneantall og redusert antall ansatte per barn. Feks. kan det nå være 14 barn mot tidligere 9 på småbarnsavdelingene, mens antall småbarn per ansatt har økt fra 3 til 3½. På nye storebarnsavdelinger er tendensen at man øker barneantallet fra 18 til 24 barn. Dette medfører mer støy, et problem man ikke skal kimse av så lenge det er slik at en av fire barnehageansatte utvikler øresus og hørselskader. Opp i det hele har man så begynt å definere toåringer som treåringer. Dvs. at dersom barnet fyller to år i desember, kan det regnes som treåring allerede over nyttår. Storebarnsavdelinger (3-6 år) kan altså ha mange toåringer, noe som selvsagt burde kreve flere voksne fordi en toåring har mye større behov for tett oppfølging og hjelp enn for eksempel en femåring.

Vi registrerer også at de fleste partiene ønsker større enheter – opptil åtte avdelinger i en barnehage, fordi det angivelig skal være mer lønnsomt. Tankegangen om at barnehager skal være "lønnsomme", er forkastelig. Barnehagene er til for barnas skyld, for at de skal føle trygge og gode rammer. Det siste problemet er at lave lønninger i barnehagene sannsynligvis hemmer rekrutteringa av mer personell, spesielt utdannete førskolelærere. Halvparten av stillingene i de kommunale barnehagene på Nesodden der det er krav om førskolelærerutdanning, bemannes i dag av ufaglærte.
Kursen som rådmannen ønsker å stake ut vitner altså om dårlig kjennskap til hverdagen i barnehagene. Det er ikke bare å skyve inn et barn her og der. Noen skal ta vare på barna på en forsvarlig måte og i et forsvarlig miljø, og barna skal trives, intet mindre. De ansatte sliter i en hektisk hverdag, der ikke bare voksentettheten minker, men der det også blir stilt stadig nye krav til merarbeid i form av dokumentasjon osv. Nå må de ansatte si stopp – og at nok er nok. Det er behov for flere barnehageplasser på Nesodden, men det må ikke gå på bekostning av "kvaliteten". 

Thomas Kvilhaug, barnehageansatt

Eivind Reiersen, medlem skole- og oppvekstutvalget

Rødt Nesodden