Utfordringene i Nesoddbudsjettet

Nesodden kommunes budsjett for 2015 er beregnet til 1 110 millioner. Dette er 58 millioner mer enn i fjor, og tilsynelatende bra.

Men beregnet lønns- og prisvekst tar 37 millioner av dette. Legger vi til befolkningsveksten forsvinner 13 millioner til. Da gjenstår en realøkning på 8 millioner. Nå kan dette se ut som vekst, men da har vi ikke regnet inn ekstraoppgaver kommunene har fått, og som vi får virkning av nå. F.eks. 2,6 millioner ekstra i sosialhjelp samt administrasjon i NAV. Dette er en direkte følge av at folk faller ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger i år, og utgiftene skyves fra stat til kommune. Med kutt i uføretrygden vil også sosialhjelp øke. Pasienter skal ut av sykehus og stelles på sykehjem og/eller akuttplasser. Dette er utgifter som overføres fra staten til kommunen. Flere eldre krever økninger på sykehjem og dagsenter.

Det er vanskelig å beregne nøyaktig, men det er grunn til å tro at kommunen vil mangle rundt 20 millioner for å kunne opprettholde samme tjenestetilbud som i fjor. Mye av dette vil rådmannen ta inn ved kutt på til sammen 16 millioner.

Viktigst er 1% flatt kutt på alle avdelinger. Dette vil true driftsnivået, og føre til oppsigelser. Tydeligst er dette på skoler og barnehager. I tillegg kuttes brøyting og lys på velveier 1 mill, idrett 1 mill, barnehager 2 mill, dataflyt 1 mill, strukturelle grep ledere 2 mill, ikke lovpålagte tjenester 1 mill.

Hvilke konsekvenser dette får er umulig å forstå uten at brukerne og ansatte informerer oss. Det håper vi på å få mye hjelp til.

Det er helt uansvarlig av et kommunestyre å vedta kutt som det ikke vet konsekvensene av. Rødt vil kreve at det skal redegjøres for konsekvensene av alle kuttforslag. De som ikke er klarlagte, må tas ut.

At kommunens økonomi er presset er ingen hemmelighet.

Statsbudsjettet tar fra de fattigste, og staten gir oss økt ansvar for dette området. Mindre hjelp til spesialoppfølging i barnehager og skoler, økte priser på matomdeling osv. Hvordan skal vi få vernet de mest utsatte gruppene og bedre den sosiale profilen?

Kommunen begrenses i hva den har krefter til å engasjere seg i. Privatisering av veivedlikehold kjenner de fleste til. Manglende støtte til idrett og kultur synes tydelig. Dette er en del av et løp for å privatisere offentlige oppgaver. Hvordan kan vi komme på offensiven i forhold til gode fellesskapsløsninger?

Kommunen trenger ca 40 millioner mer i inntekter for å løse sine oppgaver forsvarlig. Det skyldes en kombinasjon av at kommunene får stadig mindre andel av skatteinntektene, og at store mengder velferdstiltak flyttes fra staten og over til kommunene. Rødt vil kreve at staten kompenserer fullt ut for de oppgavene kommunen blir pålagt. Dersom vi ikke er i stand til å få staten til å ta sitt ansvar – da må vi finne lokale løsninger i mellomtiden. Hvordan skal vi klare å øke inntektene til kommunen?

Vi håper du vil være med å diskutere hvordan vi kan snu den skuta som nå bygger ned velferdsstaten og fellesskapsløsningene som har gjort Norge til et rikt og effektivt land. Vi ser at de landene som har privatisert mest blir ranet for fellesverdier og blir liggende igjen bankerott som fattige nasjoner. Det gjelder faktisk vår framtid.

Geir Christensen
Rødt